I Universitas nylig argumenterer stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug (Frp) for å legge ned Lånekassen. Det er gammelt nytt fra den kanten – forslaget kommer ca én gang i året, med hovedvekt på at Lånekassen har dårlig kundeservice. For Hanekamhaug og Frp er løsningen privatisering, for studentene er løsningen forbedringer og effektivisering av den viktigste velferdstjenesten til studentene.
La oss begynne med noen harde fakta; Statens Lånekasse for utdanning har i underkant av en million kunder, altså cirka en femtedel av landets befolkning, og omtrent 350 ansatte. Til sammenligning har DnB cirka det dobbelte antallet kunder, men cirka 13 000 årsverk. [1]
Fra 2006 til 2011 har antall elektroniske behandlinger i Lånekassen økt fra 49 prosent til 92 prosent, og i 2006 ble 21 prosent av telefonhenvendelsene besvart, mens man i 2011 er oppe i 47 prosent. [2] Lånekassen har på et par år forbedret seg kraftig, innført nye elektroniske løsninger, slik studentene har krevd. Det er ikke perfekt ennå, men det har skjedd mye bra.
Hanekamhaug mener prinsipielt at private løsninger er bedre for studentene. Det er NSO uenig i. Vi ønsker å utfordre deg på å forklare studentene hvordan man skal sikre de ekstratjenestene Lånekassen i dag tilbyr dersom studiefinansieringen privatiseres. Hvordan ser du for deg ordninger som sykestipend eller foreldrestipend i en privat bank? Dersom tilskuddsordningene skal spres til flere aktører, frykter vi at det betyr mer byråkrati, og det byråkratiet må betales av studentene.
Foreldrestipend og sykestipend er ordninger som studenttillitsvalgte har fått gjennomslag for gjennom mange år med politisk påvirkning, og påvirkning i styret i Lånekassen. Det er vanskelig å se for seg studenter som styrerepresentanter i DNB.
Om Hanekamhaug som student skulle få de samme vilkårene i de private bankene, stiller vi oss kritisk til hvordan bankene skal vurdere studentene som kunder. Vi er redd for at dette vil forskjellsbehandle studentmassen, hvor den rike og ”sikre” studenten vil få gode vilkår, mens ”usikre” studenter fra lavere sosioøkonomiske grupper, vil få ingen eller dårlig vilkår. En slik forskjellsbehandling tar NSO sterk avstand fra.
Studentens lånekasse for utdanning ble opprettet i 1947 av og for studenter. Flere regjeringer har analysert den samfunnsøkonomiske gevinsten av å privatisere Lånekassen, og samtlige har konkludert med at det ikke lønner seg. En privat løsning vil forverre studentens velferdstilbud. NSO jobber for å effektivisere og forenkle driften til Lånekassen. Det hadde vært bedre om Frp sluttet å snakke om privatisering, men heller kunne jobbet for lik rett til utdanning og for å gjøre Lånekassen stadig bedre for studentene.
______
Saken i Universitas (nr. 08/2012): http://universitas.no/nyhet/57057/klunderservice/hl:mette+hanekamhaug
I dag morges våknet mange statsråder til kaffe og de siste brifinger, før de pent tok på seg dresser og pene hatter og sa farvel til sine familier. De skulle legge frem sitt nest siste statsbudsjett. I dag våknet også mange studenter til kaffe og de siste forelesningsnotater, før de pent tok på seg sine converse-sko, og sa farvel til sine studentbarn. Deretter gikk de stolte inn på lesesalen.
Barna til statsrådene har, som alle andre barn, ordninger for å sikre en god oppvekst. Studentbarna derimot trenger noen særskilte ordninger i tillegg.
Én av fem studenter har barn i dag, og ettersom gjennomsnittstudenten blir eldre, vil det være enda flere studentbarn som vinker farvel til sine foreldre om morgenen i fremtiden. Norsk studentorganisasjon har fremmet flere viktige tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen for studenter med barn. Det viktigste tiltaket er at studenter med barn skal få 12 måneder studiestøtte, slik at også disse barna har mulighet til å reise på ferie og ha fri om sommeren sammen med sine foreldre. Videre mener vi at studentbarna, på samme måte som andre barn, også skal ha rett til å ha mor eller far hjemme i sitt første leveår. Derfor krever NSO at permisjonen med foreldrestipend økes fra 44 uker til 47 uker, på samme måte som arbeidstagere har krav på.
Studentbarna er som andre barn, men NSO er opptatt av å sikre at deres foreldre har tilrettelagte ordninger som kan kombinere høyere utdanning med en foreldrerolle. Studentbarnehager er en slik ordning. I dag har de fleste studentsamskipnader et barnehagetilbud, og disse er tilpasset en studiehverdag, blant annet gjennom utvidet åpningstid i eksamensperioder, hjemmebesøk ved sykdom og barnehager tilknyttet utdanningsinstitusjonene. I 2010 ble finansieringsordningene for slike studentbarnehager flyttet fra statsbudsjettet over til de kommunale budsjettene. Dette har medført en nedgang i tilskudd til mange av barnehagene, og studentsamskipnadene har ropt et varsko for fremtiden. Flere har rapportert at de må kutte i, eller legge ned, flere barnehager.
I 2009 la de rødgrønne partiene frem en erklæring hvor de ønsket å styrke finansieringen for studenter med barn. Dagens statsbudsjett viser en trist utvikling for denne gruppen med studenter. Ingen av tiltakene er innfrid, men i stedet øker matpriser og leiepriser. Studentbarna drømmer om et Soria Moria slott i det fjerne, men foreløpig ser det dessverre ut til at de blir stående i mørket.
Tidligere denne uken rapporterte flere medier at mange av ofrene etter Utøya sliter fysisk og psykisk og derfor må avbryte skole og studier. Mange har også etterlyst tiltak for å bedre deres studiehverdager.
I dag har statsråd Tora Aasland svart dem. Hun har offentliggjort at departementet vil sette i gang arbeidet for å endre på Lånekassens regelverk vedrørende sykestipendet. Dette er tiltak NSO har jobbet med i flere år, og vil derfor rose statsråden for hurtig levering av viktige velferdstiltak for studentene. Det er selvfølgelig viktig for NSO å påpeke at vi med glede ser at dette vil gjelde alle studenter. Utøya var en tragisk hendelse, og har påvirket også det studentpolitiske miljøet, men det er viktig og riktig at alle studenter, uansett årsak, har mulighet til å benytte seg av dette tiltaket.
I arbeidslivet jobber mange under aktiv sykemelding, og det er ingen grunn til at studenter ikke skal ha mulighet for å gjøre det samme. Noen vil kanskje slite med den store forelesningssalen én dag, mens de neste dag vil finne inspirasjon og terapi i pensum og hos sine studiekolleger. Studiehverdagen til dagens studenter er preget av mange innleveringer, frister, eksamener og et konstant press på lesing og refleksjon. Dette tiltaket gjør det mulig å ta de sykedagene studentene kan ha et behov for. Dette er forebygging av fysisk og psykisk uhelse på sitt beste!
NSO er stolt over å være pådriver for et slikt tiltak, og at vi har fått gjennomslag. Men det er flere endringer som burde gjøres for å styrke rettighetene for studenter som blir syk. I dag er det slik at studenter kun kan motta enten sykestipend fra Lånekassen eller sykepenger fra arbeidsgiver. 95 % av studentene jobber ved siden av studiene, og har derfor ikke råd til å miste en av sine inntektskilder. Selv om du er syk, løper husleien, telefonutgifter og du trenger fortsatt mat, og når man er syk bør penger være den minste av ens bekymringer. NSO håper statsråden også vil se på dette kravet, for det er minst like viktig for studenter som blir syke.
Studenthelsetiltak er en prioritet for NSO, og vi håper det er det for statsråden også. Forskning og høyere utdanning bør være Norges viktigste investering for fremtiden, og da bør man ta godt vare på den viktigste kapitalen – studentene. Vi skal være fremtidens sykepleiere, lærere og advokater.Vi må få like rettigheter som våre framtidige kolleger om vi blir syke slik at vi faktisk kommer oss ut i arbeidslivet.
Caroline (19) overlevde Utøya – takler ikke studiehverdagen (VG 26/9-11)
”Nye kandidater skal søke kunnskap – kunnskap vi trenger for å opprettholde velferdssamfunnet og skape nye verdier og løsninger”. Dette er Statsrådens tanker i sitt nye blogginnlegg, om de nye studentene som snart skal entre høyere utdanning i Norge. Vi er glad for at statsråden har planer og visjoner for morgendagens studenter, men jeg er også glad for at statsråden anerkjenner det individuelle og økonomiske aspektet ved den viktigste verdiskapningen i Norge. For studenter har en dårligere økonomisk situasjon enn andre samfunnsborgere, og derfor etterlyser vi en bedre gjennomgang om hvordan vi alle skal ta vare på fremtidens studenter.
Ja, noe av det viktigste er bolig. Vi i NSO ønsker at alle studenter skal ha et rimelig og trygt sted å bo. Denne regjeringen har vært enig med oss i dette målet, og skal derfor ha ros for å ha bevilget tilskudd til 1000 nye studentboliger årlig. NSO har et langsiktig mål om at en av fem studenter skal ha tilgang til en studentbolig, og vi har oppjustert vårt krav om 1500 boliger årlig. Det er allikevel mulig at både våre kortsiktige og langsiktige mål må oppjusteres, og tilpasses til de lokale forhold. Statsråden hevder i midlertidig i sitt innlegg at 20 % dekningsgrad ikke er regjeringens mål, men da ønsker jeg at statsråden kan avklare hvilket langsiktig mål denne regjeringen har. Studentboligundersøkelsen fra 2010 viser nemlig at det må bygges cirka 12. 000 boliger før vi når NSO sitt mål om 20 prosent dekningsgrad. Med dagens prioriteringer vil det altså ta tolv år før vi når vårt langsiktige mål, og da tar man ikke i betraktning den varslede studentveksten. Med 1500 boliger årlig kan vi justere dette målet ned til åtte år.
NSO kommer videre til å debattere om studiestøtten, da dette er en viktig debatt, som det ser ut som både statsråd og statssekretæren ønsker å utsette. De ønsker å vente på en levekårsundersøkelse, noe NSO har forståelse for. Allikevel ønsker vi å presisere at denne var planlagt å være ferdig til denne sommeren, men er utsatt til sommeren 2012. Argumentasjonene om å vente på undersøkelsen, fører dermed til at studentene tidligst kan forvente en eventuell endring av studiestøtten på statsbudsjettet 2013. NRK visste mandag en reportasje om at en utleieleilighet nå koster 7900 kroner, og dette tilsvarer den månedlige studiestøtten. I studentenes helse og trivselsundersøkelse fra 2010 utført av 11 av landets samskipnader svarte 47 % av studentene at de ikke ville klart en uforutsett regning på 5000 kr. Disse skjebnene er kun noen av mange, og vi er glade for at vi har en regjering som deler vårt mål om at studenter skal kunne studere på heltid. Men for å komme tid, trengs det prioriteringer. Vi må jobbe for å realisere de beste rammene for den viktige ressursen studentene utgjør, slik at vi kan skape de gode verdiene og løsningene i fremtidens Norge.
Til Statsråd Tora Aaslands blogg “Studentlivet før semesterstart”
